konsonant.-Konjugation
bibere
bibō bibī bibitum
Georges, Ausführliches lateinisch-deutsches Handwörterbuch:
1. bibo, bibī (bibitum), ere (altindisch pibati, ›er trinkt‹, faliskisch pipavo, ›ich werde trinken‹; vergleiche πίνω), trinken
(und zwar aus natürlichem Bedürfnis, während potare aus Leidenschaft, »viel trinken«, daher auch »saufen« ist: doch werden in Ermangelung des Supinums von bibo [da erst Spätlateiner bibitus und bibiturus bilden] in der klassischen Periode auch potus und potatus als Partizipialformen zu bibo gebraucht)
I)eigentlich
ēsse, bibereICt.
sic estur apud illos, sic bibiturSen.
bibere aut etiam ēsse inter agendumQuint.
et edere et bibere ἀδεῶς et iucundeCic.
numquam bibisse iucundiusCic.
bib. largePlin.
damnoseHor.
bibo sitiens, non sitiensCic.Plin.
bibo ieiunusSen.
bib. ab octavaIuven.
ab hora tertia bibebaturCic.
in lucem semper bibere, bis es Tag wirdMart.
bibe, tibicenPlaut.
quin bibis?Plaut.
bibere post prandium aut cenam vulgare estPlin.
nunc est bibendumHor.
bibitur usque dum de dolio ministreturCic.
iste unus totam Asiam magnitudine poculorum bibendoque superavitCic.
dare bibere, zu trinken gebenCatoLiv.und andere (vergleiche unten mit Akkusativ)
alicui ministrare bibereCic.
bib. exiguis haustibusOv.
bib. suctu, morsuPlin.
bib. ex lacuVitr.
ex fonteProp.Vitr.
ex eo puteoHyg.
de fluvioPelag.
ab amneMart.
in NiloPhaedr.
e gemmaProp., oder bloß gemmāVerg., aus mit Edelsteinen besetztem Becher
so auch
ex auroVarr. fr., in auroVulg. oder auroSen. poët.
in argento potorioICt.
poculo eodemPlaut.Lucil. fr.
scaphiis, Samio poterioPlaut.
in aureis poculisTreb. Poll.
bibere dare usque plenis cantharisPlaut.
cum aliquo ex eodem catino cenare, eodem poculo bibereApul.
avenis (vermittelst Haferstengeln)Mela
cavā manuSen.
usque ad ebrietatemLact.
mit Akkusativ
vinumKomikerCato fr.Hor.und andere
mulsumFronto
vinum e dolioPlin.
hoc vinum sine aquae admixtione libenter bibitFirm.
aquam gelidamCic.
faecesVopisc.
aquae frigidae tres cyathosCels.
numquam in uno convivio ex uno vino duo poculaTreb. Poll.
Circae poculaHor.
uvam prelo domitam, gekelterten TraubensaftHor.
medicamentumVarr. fr. Curt.
alicui medicamentum innoxium bibendum dareSen. (vergleiche quod iussi ei dari bibere et quantum imperavi date!Ter.)
bib. sanguinem alicuiusCic.
urinam humanam et etiam suamAugustin.
ex aqua (in W.) castoreumCels.
aliquid ex vino (in W.)Cels.
calidam aquam cum pipereCels.
vinum cum cibo plenioreCels.
aquam per binos ternosve cyathosCels.
in quo (convivio) nemo potest dicere utrum iste plus biberit an effuderitCic.
pars bibenda servaturOv.
Besondere Redensarten
a)bibe si bibis, eine zum Trinken ermahnende Formel, »wenn du trinkst, so trinke ordentlich«, »trink nur zu!«Plaut. Stich. 713
b)mandata, die Aufträge vertrinken, das heißt beim Trinken vergessenPlaut. Pers. 170
c)aut bibat aut abeat (Übersetzung des griechischen ἤ πιθι ἤ ἄπιθι), sauf oder laufCic. Tusc. 5, 118
d)bibere Graeco more, einem zutrinkenCic. II. Verr. 1, 66
ut Graeco more bibereturAuson. Griph. (XXVI) 1. p. 129, 2 Schenkl.
e)bibere nomen alicuius, so viel Gläser, als der Name Buchstaben hatMart. 8, 51, 26und andere
f)bibere ad numerum, nach der Zahl der Jahre (die man sich wünscht)Ov. fast. 3, 532
g)dare bibere ab summo, vom Obersten (bei Tisch) bis zum Untersten, die Reihe herumLucil. sat. 5, 34
h)bibere simul eandem nutricem, an derselben Brust trinkenApul. met. 3, 2
i)bis deciens solus bibis, vertrinkstMart. 1, 11, 2; 1, 26, 3 sq. und 1, 26, 10
und quod (Philippeûm) bibimus, vertrinkenVarr. sat. Men. 343
k)bibere pro salute alicuius, jemands Gesundheit trinkenAmbros. de Helia et ieiun. 17. § 62
l)(poetisch) bibere flumen, an einem Fluss wohnen oder sich aufhalten
ArarimVerg.
DanuviumHor.
rivus, quem Mandela bibit, der M. mit Wasser versiehtHor.
II)übertragen
A)von Leblosem: trinken, einziehen, einsaugen
sat prata biberuntVerg.
hortus aquas bibitOv.
amnis harenis bibitur et receptaturAuct. itin. Alex. 38
lanae colorem bibunt, nehmen die Farbe anPlin.
amphora bibit fumumHor.
arcus bibit, der Regenbogen zieht WasserPlaut. Curc. 129Verg. georg. 1, 380
tellus bibit cruorem, wird von Bl. getränktSil.s. Drak. Sil. 17, 413
hasta bibit cruorem, trinkt Blut, indem er in den Körper eindringtVerg.
B)von Personen
a)einsaugen
α)physisch = einatmen
caelum (die Luft)Lucil. sat. 26, 43
fuliginem lucubrationumQuint. 11, 3, 23
β)geistig
bib. amoremPlaut.
longum amorem, in langem Zug schlürfenVerg.
bib. maternos mores Claud.
so auch
bibere aure oder auribus aliquid, eifrig anhören, gleichsam mit den Ohren verschlingenHor.Prop.und andere
b)aussaugen
e serpente cruoremSil. 6, 293
☞Archaistischer Infinitiv Präsens biberTitin. com. 78Cato und C. Fann. bei Charis. 124, 1 sq.
Spätere Formen quoties bibitum estCapitol. Ver. 5, 3, bibitusAugustin. in Ioann. tract. 32, 4Iren. 3, 11, 5und andereEccl. Cael. Aur. chron. 4, 3, 60Plin. Val. 2, 18Placit. medic. 14, 13Anthim. 75 und 76, bibiturusPhorm. Hor. carm. 1, 27, 13Vulg. Matth. 20, 22Vulg. act. apost. 23, 12Augustin. serm. 21, 2Sulpic. Sev. dial. 1 (2), 6, 5Cassiod. hist. eccl. 1, 1
Charlton T. Lewis, An Elementary Latin Dictionary:
bibō, bibī, —, ere BI-, to drink
vinumTer.
mella dilutaHor.
lac, to suckOv.
gemmā, from a jewelled cupVerg.
caelato (sc. poculo)Iuv.
Quod iussi ei dari bibere, to be given her to drinkTer.
ut bibere sibi iuberet dariLiv.
Iovi bibere ministrareCic.
sitis exstincta bibendoOv.
ab tertiā horā bibebaturCic.
Graeco more (i.e. propinando)Cic.
Xanthum, i.e. water fromVerg.
Caecubam uvam (i.e. vinum)Hor.
Prov.
aut bibat aut abeat (at a feast)Cic.
With the name of a river, to visit, reach, frequent, dwell in the region of
si Hebrum bibamusVerg.
Ararim Parthus bibet, i.e. the Parthians will come to GermanyVerg.
Extremum Tanain si biberes, LyceHor.
Bibere aquas, i.e. to be drownedOv.
By metonymy, to take in, absorb, imbibe
sat prata biberunt, have been wateredVerg.
(terra) bibit umorem, absorbs moistureVerg.
Amphora fumum bibere institutaHor.
Of the rainbow
bibit ingens arcusVerg.
Figuratively, to receive, take in, drink in
longum amoremVerg.
Pugnas bibit aureHor.
animo sanguinem, thirst forCic.
Hasta bibit cruorem, drewVerg.
Text based on data provided by Perseus Digital Library, with funding from The National Endowment for the Humanities. Original version available for viewing and download at http://www.perseus.tufts.edu