a-Konjugation
restāre
restō restitī
Georges, Ausführliches lateinisch-deutsches Handwörterbuch:
re-sto, stitī, āre
I)zurückstehen, still stehen
1)im Allgemeinen
a)eigentlichPacuv. tr. 227
b)bildlich
impetus haut longe mediis regionibus restatEnn. ann. 481
qui (amor) restat, bleibt, ausharrtProp. 2, 25, 18
2)prägnant: sich widersetzen, widerstehen, Widerstand leistenvergleiche Wagner Ter. heaut. 1009; Drak. Liv. 4, 58, 4; Drak. und Fabri Liv. 23, 45, 9Ter.Liv.Prop.Ov.
übertragen: von Dingen, die nicht nachgeben = feststehen
aera, quae claustris restantia vociferanturLucr.
restantibus lamminis adversum pila et gladiosTac.
restantia claustraSil.
II)zurückbleiben = übrig bleiben, übrig sein
1)im Allgemeinen
a)von Leblosem
de bonis quod restat reliquiarumPlaut.
unam sibi spem reliquam in Etruscis restareLiv.
hic restat actusCic.
dona pelago et flammis restantia, die dem Meer und den Flammen entgangen sind, aus dem Meer und den Fl. gerettet sindVerg.
quae (summa studia amicorum) ei sola in malis restiteruntCic.
restat, ut etc., es ist noch übrig, dass usw.Cic.und andere
hoc oder id restat, das fehlt nochCic. Ter.
und so
hoc restiterat etiam, ut etc., das hätte noch gefehlt, dass ich usw.Cic. fr.
non oder nihil aliud restat nisi oder quam mit folgendem InfinitivLiv. 44, 4, 8Ter. Phorm. 85
und bloß
restat mit folgendem InfinitivOv. met. 1, 700 (mihi restatOv. fast. 5, 369)Hor. ep. 1, 6, 27Sil. 16, 345 und mit folgendem AcIStat. silv. 4, 1, 40
b)von Personen: noch übrig sein
α)überhaupt
restabam solus de modo vigintiOv.
ultimus restabas labori, zuletzt warst du ihrer Mühsal noch übrigOv.
β)noch am Leben sein
ubi etiam huius generis reliquias restare video, vivere etiam nunc lubetTer. adelph. 445
qui pauci admodum restant, von denen nur noch wenige übrig (am Leben) sindCic. de sen. 46
ego vivendo vici mea fata, superstes ut restarem genitorVerg. Aen. 11, 161
omnes composui. Felices! nunc ego restoHor. sat. 1, 9, 28
iam pridem hunc sepeli; tu restas Pers. 3, 97
2)in Bezug auf die Zukunft: noch übrig sein = noch bevorstehen
placet (vobis) socios sic tractari, quod restat, ut per haec tempora tractatos videtis? in alle Zukunft, künftigCic. Verr. 3, 208
hoc Latio restare canunt mit folgendem AcIVerg. Aen. 7, 270 sq. und mit bloßem InfinitivLucr. 5, 227Hor. ep. 1, 6, 27
☞Vulgärlateinisches Perfekt restaviAugustin. serm. 112, 2 Mai
Charlton T. Lewis, An Elementary Latin Dictionary:
re-stō, stitī, —, āre, to withstand, resist, oppose, stand firm, hold out, not yield
summā viLiv.
Is mihi, dum resto, guttura RupitOv.
In quā re nunc tam confidenter restas, oppose meTer.
paucis plures vix restatisLiv.
melioribus restas, are opposing your bettersOv.
To be left, remain
huius generis reliquias Restare videoTer.
cum aequalibus, qui pauci iam admodum restantCic.
unam sibi spem reliquam in Etruscis restareLiv.
Omnīs composui . . . ego restoHor.
De viginti Restabam solusOv.
duae restant noctes de mense secundoOv.
Dona flammis restantia Troiae, saved fromVerg.
hoc etiam restabat, Ut, etc.Ov.
illud etiam restiterat, ut, etc.Cic.
restat, ut omnes unum velintCic.
nec aliud restabat quam conrigere, etc.Liv.
restabat verba referreOv.
quid restat, nisi porro ut fiam miserTer.
placet (vobis) socios sic tractari, quod restat, ut, etc., i.e. for the futureCic.
Ire tamen restatHor.
Hoc Latio restare canuntVerg.
Text based on data provided by Perseus Digital Library, with funding from The National Endowment for the Humanities. Original version available for viewing and download at http://www.perseus.tufts.edu